HD

Giftige lgner - (1992)

Смотреть фильм онлайн

Giftige lgner - (1992)
  • Год: 1992
  • Создатель кинофильма: Мартин Аспхауг
  • Перевод : DVO
  • Длительность: 86 мин. / 01:26
  • Рейтинг: 72
  • Актёры: ейдар Серенсен, Карл Сундбю, Вигго Йёнсберг, Тор Стокке, Хавард Бакке, Терье аньес, Хелле Бек Фидженшоу, Томми Карлсен, Хильдегун ийсе, Synnve Nygaard
  • Страна: Норвегия
  • Имя фильма: Giftige lgner
  • Описание фильма: De giftigst pilgiftfroskene tilhrer slekten Phyllobates, og s langt man vet er gul (gyllen) giftfrosk ( Phyllobates terribilis ) den giftigste av alle, ja kanskje ogs av alle dyr som lever p kloden vr i dag. [1] Det hevdes at giften ( batrachotoxin, en svrt potent nevrotoksin ) fra en slik frosk er nok til ta livet av ti voksne menn. Faktisk er 0,00001 gram av denne giften nok til drepe et menneske. [2] Giften sitter i sm kjertler under hudoverflaten. Nr frosken blir stresset «svetter» giften til hudoverflaten. Andre arter med pilgiftfrosker er mindre giftige, og bare en hndfull av dem er giftige nok til utgjre en fare for mennesker.
    Hva som forrsaker giften, er fortsatt ukjent, men forskere har en teori om at det kan vre dietten. [2] Biller, maur og termitter som spiser giftige planter, kan vre en rsak til dette. Frosker i fangenskap utvikler ikke giften, trolig grunnet mangel p fde som den ville pilgiftfrosken fr. Giften er forsket p til medisin, og forskere har funnet ut at det kan brukes som smertestillende. Dessverre har giften gitt mennesker kraftige bivirkninger som gjr legemiddelet usikkert.
    Det er ogs kjent at pitohuier, noen spurvefugler i pirolfamilien, har samme type gift i hud og fjr som pilgiftfroskene. Fuglene er endemiske for Papua-Australia og eter mest frukt, og man tror at giften akkumuleres via nringsopptaket, trolig fra en type brstebiller. [3]
    Atferd [ rediger  | rediger kilde ]
    Pilgiftfroskene lever i sm grupper p opptil tte dyr. Nr hunnen har gytt eggene sine befrukter hannen dem. Nr eggene er klekket, brer noen med seg rumpetrollene p ryggen til vann. P grunn av mindre fuktighet der pilgiftfroskene lever, er mange arter truet.
    Pilgiftfrosken yngler nr dammer og bekker. Parringsritualet gr ut p at hannen finner en yngleplass, fr de begynner med parringsrop. Hanner er svrt territoriale og bryter for forsvare det. Hunner kan ogs begynne bryte om det er kamp om hannen og redet. Eggene legges p en fuktig plass, gjerne blant lv, planter og rtter. Pilgiftfrosken yngler likt som fisker. Hunnen legger eggene frst fr hannen gr og befrukter eggene like etterp. Nr eggene har klekket er det hannen som fr strst instinkt og brer rumpetrollene ned til dammer eller bekker. Begge partnerne viser uvanlige foreldreinstinkter og det er ikke unikt, men hannen utmerker seg mest blant denne typen frosk.
    Pilfigtfrosken kan skilles mellom kjnnene ved se p den fremste ten p frembeina. I tillegg har hannen sterkere fargedrakt og er mer aggressive enn hunnene. Hunnene har fordel av at hun velger partner til parringen.
    Disse froskene mangler naturlige trusler og har kun en fiende. Slangen Leimadophis epinephelus, som er resistent mot giften deres.
    Referanser [ rediger  | rediger kilde ]

    Etymologi [ rediger  | rediger kilde ]
    Navnet pilgiftfrosk stammer fra embera -folket, et lokalt stammefolk fra Colombias regnskoger som benyttet giften fra pilgiftfrosker til forgifte pilspissene med nr de jakter vilt med sitt tradisjonelle blserr. Nye piler ble forberedt for jakt ved dyppe tuppen i en giftblanding, der hovedingrediensen var gift fra pilgiftfrosker. Giftblandingen, som er mrk se til, trker s inn p pilspissene. Giften er s kraftig at kun et rift fra ei pil kan vre nok til drepe dyret det jaktes p.
    Beskrivelse [ rediger  | rediger kilde ]
    Pilgiftfroskens farger er kraftige og kan variere i ulike mnstre i fargene gul, kopper, rd, grnn, bl og svart. De sterke fargene er til for advare potensielle rovdyr om at de brer en svrt sterk gift. En pilgiftfrosks strrelse varierer fra 1 til 6 centimeter, etter alder og art.
    Strrelsen varierer fra 1 til 7 cm (avhengig av arten) og er generelt sm, oftest bare 1–2 cm. De har en naturlig levetid p 15–20 r i fangenskap.
    Giften [ rediger  | rediger kilde ]
  • Качество: HD
  • Просмотры: 434
Онлайн кинофильм Giftige lgner - (1992)
Коментариев (0)
Информация
Посетители, находящиеся в группе Admin, не могут оставлять комментарии к данной публикации.
Смотреть фильмы онлайн
КонтактыПравообладатели
Copyright © 2015